Livet er hele tiden i endring. Verdiene våre
kan være med på bestemme retning.
Jeg ønsker at du får et liv som føles godt og meningsfullt.
Det jeg brenner for å formidle er den type selvutvikling som ikke handler om å strebe etter lykke og suksess. Jeg brenner for å formidle om en type selvutvikling som til syvende og sist ikke handler om oss i det hele tatt. La oss finne trygghet i oss selv slik at vi blir mindre opptatt av oss selv.
Vi kan jobbe med vår lykke på en indirekte måte ved å investere i oss selv på 5 ulike områder, slik at resultatet blir at vi står støtt i oss selv, finner en følelse av å høre til, har balanse i livet, og legger til rette for tilstand av flyt, glede, inspirasjon og videre læring - samtidig som vi bidrar med noe som føles meningsfullt til glede for samfunnet.
Lykkejaget gjør oss mindre lykkelige
Forskning viser at lykkejaget gjør oss mindre lykkelige, og det er lykkens paradoks. Mange tror at når de en dag oppnår suksess så vil de bli mer lykkelige, men i virkeligheten er det motsatt. Suksess springer ofte ut av det å være lykkelig.
Heldigvis går det an å jobbe med sin lykke på en indrekte måte. Forskning som er blitt gjort på lykke gjennom mange tiår kan sammenfattes i 5 områder hvor man kan jobbe med sin velvære for å samlet sett få det bedre med seg selv og andre - og sånn sett få et lykkeligere liv:
Hvilken forvandling må til? Hvilken gjennomgripende reise må vi gjennom? Hvor starter vi?
Alt starter med trygghet. Uten trygghet i oss selv lever vi ut fra det behovet vi ikke ennå har møtt. Men målet er ikke bare å stå støtt i seg selv. Da er vi bare påler. La oss finne trygghet i oss selv slik at vi blir mindre opptatt av oss selv. Dét kaller jeg ekte selvutvikling og suksess.
Det er mange ulike modeller som har kommet ut fra forskning på hva som gir oss gode og meningsfulle liv. Det kan være ulike modeller og ulike innfallsvinkler, men de er stort sett basert på den samme forskningen. Jeg forsøker å integrere og jobbe ut fra følgende to modeller (kilder er oppgitt nederst for de som er interessert).
Seilbåt-metaforen
Seilbåtens skrog representerer sikkerhet
Hvis skroget på båten har hull så får du ikke dratt noe sted. All din energi og fokus må gå til å få båten stabil.
Uten trygghet, uten dype bånd med andre, uten god selvfølelse, så vil vi ikke ha nødvendig stabilitet. Men vi er sterke mennesker, og mange setter seil til tross for at båten ikke er helt stabil. Men hvilke resultater får det om vi lever livet ut fra et umøtt behov for å bli sett, et umøtt behov for trygghet og gode relasjoner? Det kan være verdt å fortøye båten en liten stund og ta seg tid til å få båten tett, slik at det ikke blir en så veldig strevsom ferd.
Seilet representerer vekst
NB! Vekst er en retning, ikke et sted man ender opp.
Å heve seilet kan være et symbol på å våge å være sårbar. Livet bærer stormene med seg. Men vi har allerede tatt oss tid til å bygge et stabilt skrog som gir trygghet, og ved å benytte oss av vår nysgjerrighet kan vi utforske det ukjente og gå ut av komfortsonen, stå i utfordringer og usikkerhet. Seilet er et symbol på det å leve ut fra en tilstand av kjærlighet (ikke for å få kjærlighet, for den har du allerede fått da du knyttet dype bånd, og det var en del av å bygge båtens skrog). Etter hvert som du jobber med å integrere hele deg selv, og gi av deg selv til samfunnet, så vil du føle en høyere mening med tilværelsen, det føles som livet har fått en hensikt.
Glimt av harmoni
Når du glir over havet i livets seilbåt vil du av og til oppleve en tilstand av "transendens". Et fenomen som oppstår der du føler at du er i ett med verden og at livet ditt bidrar til en bedre helhet. Dette er en harmonisk tilstand vi ikke kan jakte på, men som oppstår innimellom på reisen vår. Men du må først bygge skroget og heise seilet før du kan ta fatt på reisen.
SFIRE-modellen
SFIRE er et akronym, men jeg har endret på rekkefølgen av bokstavene for å gjøre det mer i tråd med seilbåt-metaforen over, og jeg bruker farger for å representere hver bokstav.
Hva ligger under disse 5 områdene?
5 knagger for et mer meningsfullt liv:
E for emosjonell velvære: Dette innebærer blant annet å være i stand til å håndtere og regulere følelser.
R for relasjonell velvære: Å få det bedre i sin relasjon med andre og seg selv.
F for fysisk velvære: Vi har det bedre om vi skaper en balanse i både timeplanen og på tallerkenen, får kvalitetssøvn, stresser mindre og puster bedre. For å nevne noe.
I for intellektuell velvære: Dette handler om å utvikle vår evne til dypt fokus over tid, og bruke vår nysgjerrighet som drivkraft til å ønske å stadig lære noe nytt. Det er mange ulike måter å lære på, og vi blir aldri helt utlærte.
S for "spirituell" velvære: Ordet spirituell betyr i denne sammenheng at vi finner noe som gir oss en følelse av mening og hensikt, en følelse av å være en del av noe større enn oss selv, osv. Det behøver altså ikke ha noe med religiøsitet å gjøre.
Oppsummering
Ved å akseptere hele oss selv, ramme inn selvbildet på en god måte, lære oss å prosessere våre følelser og møte våre behov på en hensiktsmessig måte, så står vi mer støtt i oss selv. Vi finner ro til å bli kjent med hva vi brenner for, og vi får overskudd til å se verden rundt oss og hvilke behov i samfunnet som våre egenskaper kan være med på å møte. På den måten står vi ikke bare støtt i oss selv og bygger vårt eget ego, men vi bygger også opp andre og skaper gode ringvirkninger. Det kan gi oss liv som er mer bærekraftige og som føles meningsfulle.
Kilder:
1) Seilbåtmetaforen: Visste du at Abraham Maslow aldri tegnet behovspyramiden? Det var en annen som senere tegnet illustrasjonen for å synliggjøre sin egen tolkning av det Maslow skrev. Arbeidet og notatene til Maslow er blitt gjennomgått på nytt de senere årene av Scott Barry Kaufman som valgte å fremstille det med en seilbåt-metafor, og den virker å passe bedre på både Maslows egne notater og virkeligheten slik vi forstår den i dag.
2) SPIRE-modellen (SFIRE på norsk) er et akronym som fremhever 5 områder vi kan investere i, litt og litt over tid, for å skape gode og meningsfulle liv. Modellen er basert på flere tiårs forskning ved Harvard, og modellen er laget av Tal Ben-Shahar som tidligere underviste ved Harvard og som nå driver sitt eget lykke-institutt.
